Hei!
Det var dette med å gjøre det vi har tenkt da.

Uansett så her er ett bilde av en gammel lås som jeg fant i ett gammelt nedblåst fjøs i Sogn. Når jeg ser en slik ting henge der helt uten noen mening lenger. For det har den jo ikke, nå som hele bakveggen er vekke og vi kan fritt trakke over muren når vi selv ønsker det. Så kommer liksom tankene på dem som har slitt for å bygge dette. Bært fram plank og stein. og det i en tid hvor man ikke bare kunne slenge det på traktoren. Kanskje så brukte man hesten som hjelp. Og tenk følelsen de hadde når de kunne stå dert inne tørt, og regnet plasket ned på taket. Kaskje følte de også den gode følelsen av å virkelig ha gjort noe stort. Den som så mange i dag også prøver å finne, men ikke gjør det fordi de løper forbi med øynene blindet av farten. Og hva så. Hva blir der igjen? Ingenting? Ikke engang en gammel lås som står helt alene i regnet.........

Endelig så var jeg tilbake i blogg-verdenen. Her er ett lite inntrykk i fra mandagens spaser tur i nærområdet.

Så heretter så er det bare å henge på . Jeg har jo selvfølgelig intensjoner om å klare å legge ut ett nytt bilde minst annen hver dag, men det har jeg tenkt før. Men den som henger på får se.

Heisan. Pluttselig var 1. september her. Med litt kaldere drag i morgenluften. Har du tid til å senke blikket litt denne fine tiden. Så kanskje du kan se hva jeg så i morges. Gjemt i blant alt det grønne lå det første røde ospebladet jeg har sett i år. Selv om jeg i hovedsak foretrekker sort hvitt, så syntes jeg denne annledningen krevde litt farge. Ha en fortsatt fin høst videre til alle som leser dette.

Siden det ser ut til at høsten nærmer seg med store skritt så har jeg funnet fram ett bilde i fra Sogn og Fjordane. Her er det jo riktignok vinter, men det er ikke så lenge til vi skraper is og vasser i snø. (regn på Vestlandet)
Bare slik at vi skal være oppmerksomme på og ta oss tid til å glede oss over de fine høstdagene som ligger framfor oss.

Etter en lang dag i London og en "strevsom" reise med toget til Illford var det denne butikken som tok i mot oss. Uansett hva klokken var så var den åpen. Og ikke bare det det var de samme menneskene som var der også.
Kanskje en levning fra fortiden i vår supermarkedstidsalder, eller bare en begivenhet for spesielt interesserte....

Under en uforutsett stopp med leiebilen i en liten landsby ett eller annet sted på den spanske høysletten, tok jeg en liten rusletur rundt i området.
Her fant jeg denne gedigne dørhammeren. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor skal det være en løve på utsiden av døren. Er det for å skremme folk i fra å banke på?

Ett aldri så lite sommerminne i fra det store utland.

På en spasertur en svært varm dag på den spanske høysletten gikk jeg forbi dette tilsynlatende forlatte fjøset, eller hva det nå engang har vært.

Her i det spanske innlandet har hele samfunnet ett helt annet tempo enn i de mer "moderne" steder av Europa.

Det var nesten ikke en eneste bil på veien jeg gikk langs. ett par ganger en traktor, eller en vinbonde som var på vei inn til landsbyen for å spise før siestaen. og ikke minst alle hilste når de kjørte forbi. Kanskje bare av nysgjerrighet, men alikevel.

Bare som en liten påminnelse om at sommeren nærmer seg slutten og høstmørket nærmer seg. Her ett lite bilde i fra en skogsvei i Fana, ett sted. Akkurat hvor det husker jeg ikke lengre.

KOMUNIKASJON.

Bare ett lite bilde av noen invidualistiske postkasser jeg fant i enden av en vei i Nordhordaland.Det er ikke alle som vet å innordne seg etter Postverkets sine regler og normer.
Samtidig kan vi vel si at de er invidualister i flokk.

En liten lampe til å lyse opp i høstmørket.
Siste rest av moderne innrettninger funnet i et gammelt nedblåst fjøs. Lampen bare venter på å bli tent en gang til, selv om strømledningene forlengst er borte. Nå er det vist bare svalene som har glede av den som ett lunt gjemmested for seg og sine, eller er det bare rester av den siste høyonna på gården som har festet seg i lampesokkelen?

Heisan!

Fremdeles på jakt etter det som en gang var, og minnene om det slitet som en gang eksisterte, fant jeg denne døren på ett falleferdig gårdsbruk i Sogn.

Fremdeles så var den godt låst, mens taket holdt på å falle ned på andre siden av huset.

Hva var tankene her når nøkkelen ble satt inn og vridd rundt for siste gang, skulle det kanskje bare gå noen dager, eller timer til døren ennå en gang ble låst opp?

Prosjekt Damsgård

I Damgaardsgaten i Bergen har det vært drevet industri i flere generasjoner.
Nå har det blitt bestemt at hele området skal bli ombyggd til eksklusive leiligheter.
Så enda ett av Bergens industrihistoriske områder har nå gått over i historien.
Burde ikke dette området kanskje ha blitt bevart som ett minne om alle de timene med
arbeid som har blitt lagt ned her opp igjennom tiden. Er der ikke rom i en by som Bergen for små verksteder og annen virksomhet enn den som bare kan skape de store overskriftene i næringslivsavisene. Det hadde jo vært litt fint om vi kunne bevart litt av byens særpreg eller? Her er noen intrykk jeg tok med meg da jeg besøkte området rett før rivingen skulle starte.